Et av de morsomme trekkene ved store bok- og hefteserier på underholdningsmarkedet, er hvordan de tilpasser seg stadig nye tider, nye generasjoner. Med "store serier" mener jeg egentlig hovedpersonene, som f.eks. Nancy Drew, Nick Carter eller vår egen Knut Gribb.
Eller som dette eksemplet handler om: Hardy-guttene.
De første bøkene om Hardy-guttene ble utgitt i USA i 1927. Det er oversatte og bearbeidede versjoner av disse vi etter hvert fikk lese her i Norge.
Men det er blitt utgitt mange flere bokserier om Frank og Joe Hardy. Det aller siste er en tegneserieversjon, sterkt influert av japansk manga. Man har også laget en junior-versjon av serien, der Frank og Joe er 9-10 år og nettopp har flyttet til Bayport. Og man har sendt brødrene på eventyr sammen med Frøken Detektiv, Nancy Drew.
Men den kanskje aller mest fascinerende Hardy-varianten er de såkalte Hardy Boys Casefiles. Dette er nemlig hardkokt Hardy, noe helt annet enn det vi nordmann fikk servert i de klassiske bøkene!
Det aller første som skjer i denne serien er at Joes kjæreste blir drept av terrorister. (Blåst i fillebiter, illustrasjonen på coveret.) Dette er startskuddet for at brødrene går langt røffere til verks enn før. De tar i bruk våpen - noe som aldri skjedde tidligere - de etterforsker mord og spionasje og terrorisme, de banner (!) og de er seriøst interessert i damer.
Nå som kjæresten hans er ute av veien, blir Joe faktisk litt av en kvinnebedårer. (En sjalu og smått uspiselig én.)
Det kom over 120 av disse hardkokte Hardy-bøkene, så man kan trygt si at de slo an. De første ble utgitt i 1987. Bøkene ble markedsført som "life-or-death action", og det levde de stort sett opp til.
En annen Hardy-serie ble utgitt samtidig med hardkokt-bøkene, den såkalte "digest-serien". Der levde Joes kjæreste og alt var normalt, i en pen og pyntelig Hardy-verden...
Og slik vil det nok fortsette i mange tiår ennå. Så lenge det er penger å tjene på Frank og Joe, vil stadig nye generasjoner lesere bli introdusert for sin skreddersydde og moteriktige versjon av brødrene.
Bekymringsverdig? Nei, tvert i mot. Det er når forlaget slutter å melke markedet det er grunn til å bekymre seg. Fordi det betyr at de gir opp gutte-leserne, at de mener det er umulig å tjene penger på kombinasjonen gutter og bøker.
Og det vil være en tragedie.
2 kommentarer:
Jeg likte mye bedre de gamle Hardy-bøkene en disse dere forteller om her. Hilsen en Banan venn
Jeg har kjøpt Hardy-familiens gamle hus i Bayport, jeg ble litt overrasket over å finne tante Gertrudes mumifiserte lik over garasjen...
Legg inn en kommentar