Hvor norsk er Stein-Oscar?

Hva betyr det egentlig at Nils-Reinhardt Christensen oversatte Stompa "fritt etter Anthony Buckeridge's Jennings"? Hvem er den virkelige pappa'n til Stein-Oscar Magel Paus Andersen?

Hvor norsk er Stompa?

Først litt bakgrunnsinfo:
Anthony Buckeridge (1912 - 2004) var lærer, og han fortalte elevene morsomme historier fra sin egen barndom, som belønning når de hadde oppført seg fint. Barndomsvennen Jennings var ofte sentral i disse historiene.

Buckeridge forsto snart at dette kunne det bli mer ut av, og han sendte noen historier til BBC, der de ble dramatiserte som hørespill. Det første i 1948.
Senere samlet han historiene i bøker, som etter hvert også ble utgitt i Norge. Oversatt og bearbeidet av Nils-Reinhardt Christensen (1919 - 1990).
Men også i Norge begynte man først med hørespill (1958). Bøkene kom så raskt etter, og bokserien ble en kjempesuksess. Faktisk en større suksess her enn i England.

Christensen sto for både hørespill og bøker, og senere regisserte han filmene.
I England har Jennings-bøkene per 1995 solgt ca 1,6 millioner eksemplarer. (26 titler.) I Norge har Stompa-bøkene per 1995 solgt ca 1,7 millioner eksemplarer. (24 titler.)
I Sverige, der bøkene ble utgitt i normalt oversatte utgaver, altså ikke bearbeidet til svenske forhold, ble de ikke noen stor suksess. Det er nok ikke mange svensker som har noe spesielt forhold til karakteren Jennings.

Hvilket antagelig sier noe om hvor viktig Christensens oversettelse "fritt etter..." var. Selv om mye av suksessen her i Norge nok også må tilskrives Gisle Straumes fantastiske tolkning av lektor Tørrdal-skikkelsen, både i radio og på kino.
Og NRKs monopol var en klar suksessfaktor.

Handlingen i de norske utgavene følger i hovedtrekk de engelske originalene. Likevel er det mange og store forskjeller:

I England gikk 10-åringen Jennings på Linbury Court Preparatory School, og hadde venner som het blant annet Temple og Venables og Atkinson. Kompisene var ikke veldig tydelig tegnet som personligheter, og ingen snakket dialekt.

I Norge var Stein-Oscar Magel Paus Andersen (St-o-m-p-a) 14 eller 15 år, og gikk på Langåsen pensjonatskole. Han hadde venner som het Bodø og Bergen og Nøtterød, osv.
Alle snakket dialekt og hadde personligheter som passet til dialekten: Bergen var en kjapp tjuagutt, Sørland blid og munter.
At Bodø var noe så uvanlig som en innadvendt, bekymret og redd nordlending får så være...

I de engelske bøkene er kontrasten mellom de to mest fremtredende lærerne - Mr Carter og Mr Wilkins - markert med at den ene har gått på eksklusive Oxford, mens den andre har gått på mer ordinære Cambridge.

I de norske bøkene går forskjellen mye sterkere på rolig og klok kontra oppfarende og til tider dum. Og forholdet mellom lærerne fører til mer komikk enn i de engelske bøkene.

Lektor Brandt er den rolige og kloke, som bare sier gjennomtenkte, fornuftige ting. Mens lektor Tørrdal er seriens diamant: Hissig og ofte korttenkt, og Stompas "erkefiende". Historiene handler nesten alltid direkte eller indirekte om å unngå Tørrdals straff.

Å bevare Tørrdals norske personlighet var så viktig at Christensen faktisk fratok Tørrdal en heltedåd, som ble utført av hans engelske jeg. (Han fakket en tyv.)
I de norske bøkene var det en annen som sto for heltedåden. Stakkars sprut-iltre Tørrdal!


Alle kulturelle referanser i bøkene er selvfølgelig gjort om. Hos Jennings siteres ofte Shakespear. I Stompa-bøkene er det Ibsen eller Bjørnson som blir trukket frem.
Når Jennings setter opp skuespill er det MacBeth, mens Stompa og gjengen satser på Sigurd Jorsalfar.

En annen markant forskjell er at Jennings-bøkene er mye lengre enn Stompa-bøkene, ofte opp til 30 prosent. Dette skyldes blant annet at Christensen har kuttet ut latintimer og cricketkamper, og han har kuttet dialoger som han har sett på som for barnslige. (Siden Jennings var 10 år og Stompa 14-15.)

Konklusjon:
Alt i alt må det kunne sies at uten Christensen, ingen Stompa. (Selvfølgelig, siden han jo også skapte navnet, etter alt å dømme inspirert av den norske speedwaykjøreren Henry «Stompa» Andersen.)
Mer presist:
Uten Christensen ville det som skjedde i Sverige antagelig også skjedd i Norge. Jennings-bøkene ville kommet på markedet uten å gjøre så voldsomt mye av seg.

For helt til sist å besvare spørsmålet i tittelen:
Jeg synes vi trygt kan si at Stein-Oscar er veldig norsk, men med en ganske så innpåslitende engelsk lillebror!

Kilde: Det ypperlig foredraget Stompa - kostskolebøkenes Don Quijote! av Knut Anders Løken. Du kan lese det HER.