En novelle fra ukebladenes barndom

1920 og -30 tallet førte med seg en særegen type kriminal-noveller i bladene her hjemme. De var fulle av sjarm og humor, som oftest med handlingen lagt til overklassemiljø på eksotiske steder, og sjelden særlig blodige.

Det hadde sin naturlige grunn at det florerte med slike historier i Norge: Novelleredaksjonene hadde dårlig råd. Norskprodusert stoff kostet mye penger, så de abonnerte på utenlandske blader og stjal som ravner. De klippet ganske enkelt ut noveller de likte, og sendte dem til oversetting. De ble så satt på trykk med bare små forandringer i person- og stedsnavn.

Her er en slik novelle. Den sto - usignert - på trykk i det 14. daglige novellebladet Det Blå Magasin i 1926. Og den er etter min mening bedre enn det meste som serveres i ukebladene i dag. Novellen er velskrevet og morsom – med en god vri til slutt.

(tittel)
KHABALA-DIAMANTEN

(brødtekst)
Annenstyrmannen og telegrafisten ombord på Saxon Castle lente seg over relingen på broen og så på livet nede på kaien.
Den store linjedamperen tok inn last og passasjerer i Cape Town. Posttoget fra Johannesburg var nettopp kommet og bryggen var full av folk. De store heisekranene hadde det travelt med kasser og kofferter, om en halv time skulle båten gå.
– Se på henne, sa annenstyrmannen og nikket med hodet mot en en ung kvinne som trippet oppover landgangen.
– Jeg vedder på at hun kommer til å lage bølger før vi kommer ut i rom sjø.

Novelle fra en død sjanger

Dette er en novelle jeg skrev for 10-11 år siden, da jeg var hobby-redaktør for bladet WESTERN. Jeg synes den er vellykket ut fra et rent sjanger-standpunkt, selv om jeg ville gjort enkelte ting annerledes hvis jeg hadde skrevet den i dag. (Sånn er det jo alltid.)

Novellen er en påminnelse om hvor mye tidene forandrer seg - og hvor fort de gjør det. For 35 år siden var denne typen lesestoff dominerende på pocketbokmarkedet i Norge. Det ble solgt hundretusenvis av westernbøker hvert år, og forfattere som Chisholm og Edson var kjente blant svært mange menn. Og Kjell Hallbing var den største, selvfølgelig.

I dag selges det få westernbøker, men det ser ut til å være en svak, positiv salgsutvikling.


(tittel)
DJEVELEN FRA ANTIETAM

(ingress)
Han var et spøkelse fra fortiden. En av dem samfunnet helst så ikke hadde overlevd Borgerkrigen. Navnet han hadde gitt seg selv var Lone Grey. Legenden - den de grøsset av rundt bålene om kvelden - var kalt Djevelen fra Antietam.


(brødtekst)
DE VENTET på ham. Hver natt, lenger inn i mørket enn han ønsket å gå; minnene.
De trakk ham med - han så likene brenne ved Pittsburg Landing. Han kjente kropper rykke under seg ved Antietam, lukten av varmt blod i gresset, mens McClellan's styrker veltet frem igjen og igjen.
Og ofte, i morgentimene, så han inn i Quantrill's øyne mens solen steg over Lawrence.
- Med oss eller mot oss, Grey?
450 menn sto i åsene rundt byen. Blant dem var Bloody Bill Anderson, de fire Younger-brødrene og Frank og Jesse James. Quantrill bar likvidasjonslisten i brystlommen.
Morgentåken løste seg langsomt opp. Det var regn i luften. Det dampet av hestene.
- Med oss eller mot oss?
182 menn døde den dagen. 20 ubevæpnede rekrutter, resten sivilister. Slaktet tok tre timer.
Han våknet alltid av de første skrikene fra jordene.