LEST OG LIKT: Ender's Game

Denne boken handler om det 6 år gamle vidunderbarnet Ender. Jorden er to ganger blitt angrepet av utenomjordiske skapninger, og man har bare så vidt klart å slå angrepene tilbake.

Nå forbereder menneskene seg på en siste konfrontasjon, blant annet ved å ta barn som Ender og trene dem som offiserer og soldater. Barnas intelligens, lærevillighet og kreativitet gjør dem perfekt egnet til denne typen krigføring, som mest av alt minner om videospill.
Ender's Game er lett en av de beste bøkene jeg har lest det siste året. 


Boken har mye tankegods; om oppvekst, familie og venner, om hva som er verdt å ofre for et større gode - og hva som kan rettferdiggjøre å ta et menneskeliv.
Den seriøse bunnen i historien kommer aldri i veien for spenningen, de handlingsmettede scenene. Tvert i mot, det er de alvorlige temaene som gir handlingen driv og kraft. Det er leserens medfølelse med Ender som gjør boken så sterk.

Historien ble først skrevet i 1977, og så bearbeidet i 1984-85, men jeg tenkte ikke en eneste gang at dette var en "gammel" fremtidsvisjon. Tvert i mot, stoffet føltes dagsaktuelt og viktig.

Jeg har alltid hatt trøbbel med å føle noe når jeg har lest science fiction eller fantasy, fordi selve settingen har stått for meg som fjern og i alt for liten grad sannsynliggjort. Men denne boken satt rett i hjertet. Ender's Game er en bok som fungerer, både som science fiction og som en god og nær historie.

Strålende.