Jeg har testet kindle

 

Jeg har brukt amazons lesebrett KINDLE nå en ukes tid, og det har stort sett vært en fin og lovende opplevelse. 

Per i dag er det et stort minus med kindle - du får kun kjøpt engelskspråklige bøker til lesebrettet. De som vil ha lesestoff på norsk bør altså holde seg unna, foreløpig. 

Lesebrettet betalte jeg 420 dollar for - inkludert et skinncover, samt alle avgifter vedrørende importen til Norge. Totalt ca 2 400 kroner, altså.

For å ta det viktigste først: Er kindle-skjermen god å lese på?

Ja. Men teknologien som brukes (intet baklys) fører til en litt for grå skjerm. Det er dårligere kontrast her enn på en vanlig bokside, og setter du deg i godstolen om kvelden for å lese, trenger du godt leselys. Det positive ved dette er at du gjerne kan bruke kindle ute i direkte sollys, skjermen reflekterer ikke.

Andre positive ting ved selve leseopplevelsen: 1. Du har mange - og riktige - valg når det gjelder fontstørrelsen. 2. Det er lett å bla frem og tilbake. Et knappetrykk. 3. Kindle betjenes med en hånd, spiller ingen rolle om du foretrekker høyre eller venstre. 4. Boken åpnes automatisk der du sluttet å lese sist, men du kan også legge inn bokmerker eller notater for å finne tilbake til spesielt interessante deler av boken.

Alt i alt er jeg godt fornøyd med leseopplevelsen.

Det jeg ikke er fornøyd med er muligheten til å holde orden på min digitale bokhylle. Mulig det her er ting jeg ikke har skjønt ennå, men så vidt jeg ser er det kun sortering på nyeste eller alfabetisk som er i nærheten av brukanes. 

Du kan ikke lage dine egne mapper for krim, sci-fi, osv. Noe jeg vil tro gjør bokhyllen relativt uoversiktelig hvis man laster inn alle de 1500 bøkene det visstnok er plass til. Det blir mye trykking på "bla fremover"-knappen for å finne en tittel som begynner på S, for å si det sånn. (Eventuelt kan man søke på kindlen for å finne boken man leter etter, men det er en smule sjarmløst.)

MEN - det som gjør kindle så ekstremt brukervennlig og spennende, er måten du kjøper bøkene på. Kindle kan ved hjelp av mobilnettet logge seg direkte på amazon-nettbokhandel, det skjer nesten øyeblikkelig, og du kan laste ned en bok på 60 sekunder. Per i dag kan du velge i ca 200 000 bøker, samt noen titalls blad- og avisabonnementer. (Knappe hundrelappen per måned for Washington Post levert automatisk til min kindle hver dag. God deal.) Kjøpesummen trekkes automatisk fra ditt kredittkort, konto hos amazon må du opprette på forhånd.

Du trenger altså ikke gå veien om en PC. Fantastisk enkelt. 

Det store drawbacket er at det kun fungerer med amazon og at bøkene kun kan leses på kindle. Du er altså låst både når det gjelder lesebrettet og bokhandelen. På sikt en dårlig deal - nå i begynnerfasen greit nok. Jeg vil uansett eie flere lesebrett etter hvert. Kindle er bare et ledd i utviklingen. (Det drøyer f.eks. ikke lenge før Barnes & Nobles "nook" blir tilgjengelig i Europa.)

Hva har jeg glemt?

Jo: Du kan få boken lest opp for deg av en "datastemme". (Kan velge mellom kvinne eller mann.) Du trenger bare trykke på "neste side"-knappen og teksten leses automatisk opp. Noe metallisk og uten følelse, men likevel - det fungerer greit nok. Bra for svaksynte, vil jeg tro.

Hvis du bare leser - ikke er mye på nettet og handler - bruker kindle svært lite batteri. En full lading varer i dagevis. (Du lader i stikkontakt eller USB-port.)

Og prisen, selvfølgelig. For det meste rundt 10 dollar per bok. Den billigste jeg har sett kostet 2, den dyreste 16. De fleste nye krimbøkene koster 12, altså røfflig 65 kroner. Og såpass billig bør det være. 

Jeg leste for ikke lenge siden at norske forlag ville ta et par hundre kroner for en bok til et lesebrett. Det er det bare å glemme. En ebok må være klart billigere enn pocketutgaven.En digital fil gir skremmende lite følelse av å eie. Det blir noe du forbruker og kaster.

Til gjengjeld handler en gjerne mer når det er så billig, og det er lettere å sjekke nye forfatternavn. Nettopp det ser ut til å bli min hovedbruk av kindle. Favorittforfatterne har jeg lyst til å kjøpe på papir og sette i min real life bokhylle, men nye navn og trender gjør seg på kindle. Lett å finne, billig å kjøpe, og en fin leseopplevelse.

Samlet terningkast - en svak 5er.

Er dette så fremtiden? 

Jeg vil tro det, for stadig flere - spesielt multitaskerne som er født fra 1990 og fremover, og ikke kan huske verden før internett. 

For meg, delvis. Som sagt, enkelte bøker vil jeg ganske enkelt eie og ha i min real life bokhylle, jeg har sære vaner fordi jeg samler på eldre trykksaker. Jeg føler meg likevel sikker på at min bruk vil lande på cirka seksti-førti papir og digital allerede neste år. Jeg tror dessuten at jeg vil lese mer enn på lenge, og ikke minst, jeg vil lese mange (for meg) nye forfattere. Ikke verst for bokbransjen, det!

Hvem er verdens mest oversatte?

Sending result

"TOP 50" Author
DISNEY (WALT) PRODUCTIONS	8677
CHRISTIE, AGATHA	6362
VERNE, JULES	4021
LENIN, VLADIMIR IL'IC	3497
SHAKESPEARE, WILLIAM	3435
BLYTON, ENID	3433
CARTLAND, BARBARA	3315
STEEL, DANIELLE	2767
ANDERSEN, HANS CHRISTIAN	2624
KING, STEPHEN	2591
GRIMM, JAKOB	2382
GRIMM, WILHELM	2374
BIBLIA, N. T.	2273
TWAIN, MARK	2022
ASIMOV, ISAAC	1969
SIMENON, GEORGES	1953
JOANNES PAULUS II, PAPA	1916
DUMAS, ALEXANDRE, PERE	1889
DOYLE, ARTHUR CONAN	1871
LONDON, JACK	1868
DOSTOEVSKIJ, FEDOR MIHAJLOVIC	1843
GOSCINNY, RENE	1798
LINDGREN, ASTRID	1751
BIBLIA	1745
STEVENSON, ROBERT LOUIS	1744
TOLSTOJ, LEV NIKOLAEVIC	1737
DICKENS, CHARLES	1706
STINE, ROBERT L.	1673
ROBERTS, NORA	1560
HOLT, VICTORIA	1534
MARX, KARL	1465
WILDE, OSCAR	1426
STEINER, RUDOLF	1412
SHELDON, SIDNEY	1363
HEMINGWAY, ERNEST	1362
MACLEAN, ALISTAIR	1349
HESSE, HERMANN	1311
BALZAC, HONORE DE	1271
ENGELS, FRIEDRICH	1236
CHASE, JAMES HADLEY	1224
BIBLIA, V. T.	1217
LUDLUM, ROBERT	1211
TOLKIEN, JOHN RONALD REUEL	1198
RENDELL, RUTH	1179
PLATON	1174
POE, EDGAR ALLAN	1168
CEHOV, ANTON PAVLOVIC	1164
CLARK, MARY HIGGINS	1163
KAFKA, FRANZ	1163
PERRAULT, CHARLES	1158

Jeg visste ikke at det fantes, men det gjør det altså: En liste over hvor mange ganger forskjellige forfattere er blitt oversatt. Slik forklares/defineres listen, beklager at jeg i min latskap ikke har oversatt til norsk:

Index Translationum: UNESCO Culture Sector: "The Index Translationum is a list of books translated in the world, i.e. an international bibliography of translations. The Index Translationum was created in 1932 and this year is celebrating its 75th anniversary.

The database contains cumulative bibliographical information on books translated and published in about one hundred of the UNESCO Member States since 1979 and totals more than 1.700,000 entries in all disciplines: literature, social and human sciences, natural and exact sciences, art, history and so forth. It is planned to update the work every four months."

Dette er altså oversettelser fra og med 1979 (ikke 1932, vel?). Og det er antall oversettelser - ikke antall oversatte bøker, eller til hvor mange språk. Er det blitt gjort 3 forskjellige norske oversettelser av en bestemt Jules Verne bok, så teller det som 3. (Ikke 1 for et språk, eller 1 for en bok.) Slik forstår i alle fall jeg systemet.

For de som vil lese mer: Du kan klikke deg inn i databasen via navnene i listen.

Hvis man her hadde tatt med alle oversettelser siden "tidenes morgen", vil jeg tro at f.eks. Dumas hadde banket King, og at Dickens hadde surfet forbi Danielle Steel (selv om hun har skrevet uhorvelige mange bøker.) Og kanskje hadde Shakespeare klatret opp forbi Jules Vern? Agatha Christie og Disney Productions tror jeg ingen hadde klart å gjøre noe med uansett.

Ellers må det nevnes at det er godt for en krimentusiast å se den halvt glemte juvelen James Hadley Chase med hele 1224 oversettelser. Dessuten gøy å se Enid Blyton (1897 - 1968) så høyt oppe. Hun skrev barne- og ungdomsbøker, bl.a. Noddy og Fem-serien, visstnok ca 800 til sammen, og det selges ennå rundt 8 millioner av bøkene hennes hvert år. (Fem-serien står alene for et årlig salg på 1 million.) Blyton er oversatt til 90 språk.

Baksideteksteren fra helvete - SPOILER!

Han har slått til igjen, djevelen som planter seriøse SPOILERS i tekstene bak på pocketbøker (og bak på smussomslag, pluss inni på brettene.)

Ingen har ødelagt så mange bøker for meg som dette mennesket som visstnok finnes i alle forlag, og som skriver baksidetekster til bøker han/hun ikke har lest, med null respekt for leser og story. (Det er for øvrig interessant at vedkommende baksidetekster fra helvete IKKE fantes i Bladkompaniet og Forlaget For Alle og resten av de klassiske pocketforlagene. Kan det her dreie seg om et gammelt håndverk man nå utøver uten å bry seg om å lære det først?)

Når det gjelder bøker av norske forfattere går det stort sett greit, siden forfatterne ofte har skrevet baksideteksten selv. Eller i det minste har lest og rettet forlagets tekst. (På disse bøkene er det kritikerne du må passe deg for. Enkelte bokanmeldere forteller pinadø 90% av handlingen i anmeldelsen.)

Vel. Dette dreier seg om den beste nordiske krimmen på lenge: Linda - som i Lindadrapet av Leif G.W. Persson. En av de få svenske krimbøkene de siste årene som faktisk fortjener å bli sammenlignet med Sjöwall & Wahlöös produksjon.
Så og si alle svenske krimmer blir sammenlignet med S&W her i Norge. Ofte avslører det at anmelderen ikke har annen peiling på Beck enn det han/hun har sett på TV 2.

Baksideteksten på Linda ... er en katastrofe. Her kommer den - og alle som har planer om å lese boken, bør se bort NÅ:

"Den lille byen Växjö, sør i Sverige: En ung politiaspirant blir funnet myrdet og voldtatt. Tabloidavisene rydder forsidene, og Riksmordkommisjonen kobles inn. Hovedetterforsker er den kvinnefiendtlige, late og drikkfeldige Evert Bäckström, som forkludrer etterforskningen så mye at hans kollega Anna Holt må overta. Men klarer hun å redde Riksmordkommisjonens ære? Og hvem er den mystiske gjerningsmannen, og hvor lenge vil han klare å snike seg unna?"

Jeg begynte å lese og ventet meg at etterforsker Bäckström raskt skulle bli byttet ut med den kjente TV-heltinnen Anna Holt. (Synd, forresten, for han var riktig underholdende.) Men jeg visste altså at han kom til å gjøre seg bort og snart bli tatt av saken.

Skjønt, snart og snart.

Jeg leste 100 sider og den godeste Bäckström var fortsatt på saken. Jeg leste 200 sider og han holdt på ennå. Jeg leste 300 sider og det var ingen tegn på at Bäckström skulle ut. Plottvrien med bytte av hovedetterforsker skjer på side 420! På slutten av boka! Og Anna Holt kommer slettes ikke og redder dagen, det trenger hun ikke. Morderen er tatt når hun dukker opp!

Jeg mener, du kan bare ikke røpe plottvrier fra side 420 på baksiden! Og du må gidde å lese boken du skriver baksideteksten på!

Hører dere, alle i Bazar? SKJERPINGS! Her har dere en av årets beste krim-bøker, og så gjør dere alt dere kan for å ødelegge hele stasen!

Nå er det selvfølgelig mulig at Bazar bare har oversatt den svenske baksideteksten. For alt jeg vet kan forfatteren selv stå bak makkverket. I så fall må noen gro baller før hans neste utgivelse og fortelle mannen sannheten:
Han er en glitrende forfatter - kanskje Skandinavias beste på krim - men han er komplett ubrukelig når det gjelder baksidetekster.

Så, da var det sagt. Og jeg føler meg litt bedre.

Det er ei sabla god bok.

Alistair MacLean's gode side

Jeg har lest mye negativt om Alistair MacLean, om alkoholismen og konsekvensene av den, så det gjorde godt å lese intervjuet under, der det fortelles om hvordan han strakk ut hånden til en på det tidspunktet ukjent skribent - og oppførte seg akkurat slik man gjerne vil at folk med hans enorme talent skal oppføre seg.

Intervjuet fant jeg på bloggen til forfatter Ed Gorman - http://newimprovedgorman.blogspot.com/ - og han igjen hadde funnet det på en australiensk side. Intervjuet er med thrillerforfatter Jack Higgins, som blant annet forteller om hvordan han møtte MacLean.

"There are writers I've read, at a literary level, who write different kinds of books than me. I suppose that when I was trying to hone my skills, I very much admired Graham Greene. I admired classic writers, like F. Scott Fitzgerald. I was never a Hemingway fan.

But, in terms of thriller writers I always admired Alistair Maclean at his best - HMS Ulysses, The Guns of Navarone, Where Eagles Dare. Years later when his health wasn't good, a few of the novels became shorter and thinner, but that was because at that stage he found it more convenient to write them as film scripts.

He was very good to me because once I was coming out of the Collins offices and my name was shouted; I turned around and it was Maclean, and he'd been in the building and he'd asked the receptionist who I was. So he came out and called to me and insisted that we had a drink, and we sat in the pub.

He simply said, "I've read your book and you've really got big potential. I think you're going to make it in a big way". Then we had a general chat about life and publishing, where he made a few points that I'll always remember: that he'd given up reading reviews, that people will put you down because you're not writing a Booker Prize book, you're writing a thriller.

And he said, "after all I have an MA in English Literature from Glasgow University." So he said, "I'm hardly a fool." He said to me, "What about you?" "Well yes, in fact, I'm a Senior Lecturer at a university." I saw him again quite a long time later, and he liked The Eagle Has Landed so much he gave us a great puff, which stayed on the cover for years. Nice man. His work at his best was definitely an inspiration."

Som sagt: Det er godt når helter oppfører seg som helter.

Helt til slutt vil jeg benytte anledningen til å anbefale Jack Higgins' nevnte The Eagle Has Landed. Fullt på høyde med MacLeans beste.

MANUS: King- eller Koontz-metoden?

Stephen King skriver først det som må kunne kalles et intuitivt førsteutkast til romanen - han lar det "bare" flomme ned på papiret / skjermen - og tar seg så god tid med andreutkastet: skriver om og kutter mye og forandrer hele handlingsstrukturer, om nødvendig.

Hans grøsserkollega Dean Koontz jobber stikk motsatt. Han foretrekker å jobbe med hver enkelt side til han er ferdig. Det betyr at han av og til skriver om en side 30-40 ganger, før han går videre i manuset. Og når han først sier seg ferdig med en side, da er han virkelig ferdig.

Grunnen?

Han sier: "I don't write a quick draft and then revise. Instead, I write 30 or 40 drafts of each page before moving to the next. When they hear this, other writers ask me how I keep my excitement about the story when I'm taking so long to move through a scene. I take tremendous joy in the use of language. That's as exciting to me as a plot development or the quirky edge a character may acquire. If all you're excited about are twists and turns of the suspense plot, you're not opening yourself to the full joy of writing. Besides, when writing a quick draft, it's the rare writer who goes back and polishes to the degree that he or she ought to do."

Hva som er "riktig"? Ingen av delene - og begge. Det som funker for King er riktig for ham. Det som funker for Koontz er riktig for ham.

Selv er jeg nærmere Koontz enn King. Jeg jobber med en scene til jeg er ferdig med den. Går sjelden tilbake og retter, med mindre noe "uventet" dukker opp og gir meg kronologi-problemer.

Men scenene jeg jobber med trenger ikke være i riktig rekkefølge, jeg kan godt hoppe frem og tilbake i manuset. Det er en arbeidsmåte som krever godt overblikk over stoffet, men som gir en stor belønning: Du kan velge scene å skrive ut fra dagsform. (Det er ikke alle dager som passer like godt til å skrive en heftig kjærlighetsscene...)

Antagelig er det like mange varianter av disse arbeidsmetodene som det er forfattere. Hver jobber på sin måte.
En nybegynner må selv finne frem til det som er riktig for ham/henne, hva som funker best - ikke bare for manuset, men også for vedkommendes personlighet, lynne og livssituasjon.

Og når man har funnet en arbeidsmetode man synes er perfekt, kan det hende det dukker opp en manus som nekter å la seg skrive på den måten. Da er det bare å telle høyt til 10 (eller 1000) - og legge om stilen slik manuset dikterer...