MANUS: King- eller Koontz-metoden?



Stephen King skriver først det som må kunne kalles et intuitivt førsteutkast til romanen - han lar det "bare" flomme ned på papiret / skjermen - og tar seg så god tid med andreutkastet: skriver om og kutter mye og forandrer hele handlingsstrukturer, om nødvendig.

Hans grøsserkollega Dean Koontz jobber stikk motsatt. Han foretrekker å jobbe med hver enkelt side til han er ferdig. Det betyr at han av og til skriver om en side 30-40 ganger, før han går videre i manuset. Og når han først sier seg ferdig med en side, da er han virkelig ferdig.

Grunnen?

Han sier: "I don't write a quick draft and then revise. Instead, I write 30 or 40 drafts of each page before moving to the next. When they hear this, other writers ask me how I keep my excitement about the story when I'm taking so long to move through a scene. I take tremendous joy in the use of language. That's as exciting to me as a plot development or the quirky edge a character may acquire. If all you're excited about are twists and turns of the suspense plot, you're not opening yourself to the full joy of writing. Besides, when writing a quick draft, it's the rare writer who goes back and polishes to the degree that he or she ought to do."

Hva som er "riktig"? Ingen av delene - og begge. Det som funker for King er riktig for ham. Det som funker for Koontz er riktig for ham.

Selv er jeg nærmere Koontz enn King. Jeg jobber med en scene til jeg er ferdig med den. Går sjelden tilbake og retter, med mindre noe "uventet" dukker opp og gir meg kronologi-problemer.

Men scenene jeg jobber med trenger ikke være i riktig rekkefølge, jeg kan godt hoppe frem og tilbake i manuset. Det er en arbeidsmåte som krever godt overblikk over stoffet, men som gir en stor belønning: Du kan velge scene å skrive ut fra dagsform. (Det er ikke alle dager som passer like godt til å skrive en heftig kjærlighetsscene...)

Antagelig er det like mange varianter av disse arbeidsmetodene som det er forfattere. Hver jobber på sin måte.
En nybegynner må selv finne frem til det som er riktig for ham/henne, hva som funker best - ikke bare for manuset, men også for vedkommendes personlighet, lynne og livssituasjon.

Og når man har funnet en arbeidsmetode man synes er perfekt, kan det hende det dukker opp en manus som nekter å la seg skrive på den måten. Da er det bare å telle høyt til 10 (eller 1000) - og legge om stilen slik manuset dikterer...


0 kommentarer:

Legg inn en kommentar