Novelle fra en død sjanger

Dette er en novelle jeg skrev for 10-11 år siden, da jeg var hobby-redaktør for bladet WESTERN. Jeg synes den er vellykket ut fra et rent sjanger-standpunkt, selv om jeg ville gjort enkelte ting annerledes hvis jeg hadde skrevet den i dag. (Sånn er det jo alltid.)

Novellen er en påminnelse om hvor mye tidene forandrer seg - og hvor fort de gjør det. For 35 år siden var denne typen lesestoff dominerende på pocketbokmarkedet i Norge. Det ble solgt hundretusenvis av westernbøker hvert år, og forfattere som Chisholm og Edson var kjente blant svært mange menn. Og Kjell Hallbing var den største, selvfølgelig.

I dag selges det få westernbøker, men det ser ut til å være en svak, positiv salgsutvikling.


(tittel)
DJEVELEN FRA ANTIETAM

(ingress)
Han var et spøkelse fra fortiden. En av dem samfunnet helst så ikke hadde overlevd Borgerkrigen. Navnet han hadde gitt seg selv var Lone Grey. Legenden - den de grøsset av rundt bålene om kvelden - var kalt Djevelen fra Antietam.


(brødtekst)
DE VENTET på ham. Hver natt, lenger inn i mørket enn han ønsket å gå; minnene.
De trakk ham med - han så likene brenne ved Pittsburg Landing. Han kjente kropper rykke under seg ved Antietam, lukten av varmt blod i gresset, mens McClellan's styrker veltet frem igjen og igjen.
Og ofte, i morgentimene, så han inn i Quantrill's øyne mens solen steg over Lawrence.
- Med oss eller mot oss, Grey?
450 menn sto i åsene rundt byen. Blant dem var Bloody Bill Anderson, de fire Younger-brødrene og Frank og Jesse James. Quantrill bar likvidasjonslisten i brystlommen.
Morgentåken løste seg langsomt opp. Det var regn i luften. Det dampet av hestene.
- Med oss eller mot oss?
182 menn døde den dagen. 20 ubevæpnede rekrutter, resten sivilister. Slaktet tok tre timer.
Han våknet alltid av de første skrikene fra jordene.

Grasrotbauta

Jeg elsker dette. Det er ganske enkelt fantastisk - når man tenker på at det er en litterær figur de sitter der og synger om, hundrevis av mennesker. Ikke mange norske bokhelter får grasrotbautaer som dette. Bare synd at den originale innspillingens høydepunkt mangler: munnspillet. (Det var så nydelig at det må vel ha vært Groven?)

Den norske pocketboka 60 år (2)

I 2009 var det 60 år siden Bladkompaniet utga den første norske pocketboka: ”Fangen på Zenda”, nr 1 i den legendariske serien Alle Tiders Forfattere.

Jeg skal komme tilbake til denne utgivelsen (og serien) senere, men først er det morsomt å ta en titt på hvilke tanker bransjen gjorde seg rundt denne meget spesielle utgivelsen, som ble distribuert til dagligvarebutikker Norge rundt.
Den 8. september 1949 intervjuet Dagbladet Gyldendal-kjempen Harald Grieg, og det er i etterpåklokskapens ånd underholdende lesing:


Den lille boka midlet til å nå den store litteraturen

Sier direktør Harald Grieg

Bladkompaniet begynner med ”Fangen på Zenda”

LEST OG LIKT: En amerikansk klassiker

John D. MacDonald (1916 - 1986) var en av de beste og mest produktive pulp-hefte forfatterne fra 1947 og utover 50-tallet. Han skrev i alt over 500 noveller.

Bok-debuten kom i 1950 med The Brasscupcake, og MacDonald viste seg å være svært produktiv i bokform også, det ble nesten 100 romaner. Mest kjent er han for sin krim-serie om Travis McGee: en båtboms og lykkeridder som rotet seg opp i bråk både titt og ofte. Eller som det sto på forsiden av McGee-boken Det Nakne Grønne Øyet:
«Møt Travis McGee . . . en asosial ridder av det tyvende århundre, et evig offer for kvinner i nød - og trangen til å tjene gode penger uten å jobbe for dem . . . »

Da TV-serielåtene var gode 4

VIDEO: Charlie's Angels - produsert fra september 1976 til august 1981 - ble et popkulturelt fenomen så stort at ikke en gang NRK kunne holde seg unna. Farrah Fawcett-Majors hår ble et av de heteste samtaleemnene på slutten av 1970-tallet, selv om hun faktisk bare var med i en sesong av serien.

Første sesong er ute på DVD med norske tekster. Episodene er ikke særlig spennende etter dagens standard, men de er underholdende og morsomme - og herregud, som de har sjarm...

John Forsyth - Blake i Dynastiet - var stemmen til Charlie.

Dop-bøkene fra 1950-tallet

Trendene innen populærlitteraturen speiler ofte sin samtid. Det er gjerne et karikert speilbilde, men det er likevel både lærerikt og underholdende å se på det.

De amerikanske pocketbøkene fra 1950-tallet har en undergenre som vi kan kalle "dop-bøker". Det kan virke som USA på det tidspunktet var livredd to ting: 1. Kommunister, selvfølgelig. Og 2: Selvstendige kvinner som hadde sex med hvem de ville og som attpåtil dopet seg. ("Man or woman, sister or brother: her lust knew no bounds!")

Sex-en var for øvrig en følge av dopet. Alle som dopet seg hadde vill sex med alle andre som dopet seg. Og før eller senere tok de livet av noen, hele gjengen.

MANUS: Heltens mytologi

Er det mulig å sette sammen en historie/bok ut fra en "følg oppskriften"-tankegang, og å ende opp med noe spennende og bra?

Ja, jeg tror det. Jeg har ikke gjort det bevisst selv, men jeg er sikker på at jeg og mange, mange andre gjør det ubevisst - påvirket av bøker vi har lest, TV-serier og filmer vi har sett, eventyr og sagn vi har hørt. Vi er alle preget av den historiefortellingen vi har fått podet inn i oss.

Jeg vedder på at minst halvparten av bøkene du har lest, er bygget - bevisst eller ikke - på følgende oppskrift. Den kalles gjerne Heltens Mytologi.

Elvis 75 år - de 3 største øyeblikkene

1. Åpningssekundene av Comeback-spesialen fra 1968. Nærbilde. Solbrun og slank, kledd i sort. That deep southern drawl: If you're looking for trouble, you've come to the right place. Det gir meg fremdeles frysninger, etter å ha sett det minst 100 ganger.

2. Den storslagne egotrippen Aloha from Hawaii. 1973. Sendt via satellitt til hele verden. Sett av 1,5 millarder mennesker.
Den hvite jumpsuiten, glitter og stas, kinnskjegget og håret.
An American trilogy: So hush little baby don't you cry ... Og senere: Glory, glory halleluja!
Det er røttene han nå er så uendelig langt unna - magisk, men også tragisk; du kan se at forfallet har begynt.

3.1956, det første albumet for RCA, den første millionselgeren. Et av de mest innflytelsesrike albumene noen gang. En eksplosjon av kjappe og sexy rock'n'roll-låter. Tutti Frutti  er på 1 minutt og 58 sekunder! Albumets to største sanger er Trying to get to you (2:31) og I got a woman (2:23), som begge dukket opp i Comeback-spesialen 12 år senere. Mannen og albumet Elvis Presley forandret verden. Og det er ikke engang sentimentalt tøv.

Da TV-serielåtene var gode 3

Dallas kom først - men bare til de som tok inn Sverige - så kom Dynastiet, og til slutt den tredje store såpen: Falcon Crest, med tidligere fru Ronald Reagan som erkeheksen.

Perfekt 1980-tall!

Min leselyst-liste

En gang i året eller så setter jeg opp en 10 på topp-liste over hvilke forfattere som har betydd mest for min leselyst. 
Ikke en "verdens beste forfattere"-liste. Ikke "disse må alle lese"-liste. Men en enkel og grei "disse 10 husker jeg med mest glede"-liste. 

Min leselyst-kanon.
 
På listen står det bare forfattere jeg leste fra jeg var 8 og til jeg ble 18. Røfflig. Jeg leser dem av og til nå også, men da er det for nostalgiens skyld - og for å se om jeg kan lære noen triks. (Og det kan jeg. De er så dyktige at selv den tungnemme kan plukke opp noe om historiefortelling).