I 2009 var det 60 år siden Bladkompaniet utga den første norske pocketboka: ”Fangen på Zenda”, nr 1 i den legendariske serien Alle Tiders Forfattere.
Jeg skal komme tilbake til denne utgivelsen (og serien) senere, men først er det morsomt å ta en titt på hvilke tanker bransjen gjorde seg rundt denne meget spesielle utgivelsen, som ble distribuert til dagligvarebutikker Norge rundt.
Den 8. september 1949 intervjuet Dagbladet Gyldendal-kjempen Harald Grieg, og det er i etterpåklokskapens ånd underholdende lesing:
Den lille boka midlet til å nå den store litteraturen
Sier direktør Harald Grieg
Bladkompaniet begynner med ”Fangen på Zenda”
Bladkompaniet sender i dag uten en liten prøve ”Fangen på Zenda” i det hendige lille formatet som vi kjenner fra de populære engelske og amerikanske seriene som går som et skred over det engelsklesende publikum her i landet.
For en tid siden ble det fastslått at boksalget på bygdene ikke gikk så godt, men kanskje de høye prisene har skremt, kanskje nettopp disse små lommeutgavene til noen kroner vil gå like lett som magasinene som har nådd slike kjempeopplag.
- Som forlegger ser jeg på ingen måte med noe fiendtlig øye på de populære lommeutgavene av god litteratur, sier direktør Harald Grieg, Forleggerforeningens formann.
- Jeg har sett Bladkompaniets utgave av ”Fangen på Zenda”, en bok vi jo alle leste i vår ungdom. Men når jeg skal uttale meg i det hele tatt om dette spørsmålet vil jeg presisere, at jeg ser på disse billige bøker som et middel til å finne frem til b o k a, til den store litteraturen. De billige bøkene vil med sitt hendige format nå fram til det magasinlesende publikum, som ofte synes en bok med vanlig godt utstyr er for fin til å legge på bordet i koia eller hytta for å nytes sammen med kaffekoppen.
- De er altså ikke redd for den lille boka som en ødelegger av hele bokmarkedet, rent økonomisk sett?
- Nei, på ingen måte. Jeg har ellers i lengre tid syslet med tanken på slike bøker. Jeg tror bare ikke at opplagene vil bli så store at de spiller noen rolle sånn.
- Kan det tenkes at en suksess på julemarkedet kommer ut som billigbok året etter?
- Nei, det er de bøkene som har stått prøven, om vi kan si det slik, som kan bli sendt ut. Jeg tenker på ”Den siste viking” f.eks.
Sitat slutt.
”Fangen på Zenda” ble en stor suksess, og Griegs tanker om at pocketbokopplagene ville bli lave, ble motbevist fra første stund. Nettopp fordi pocketbøkene i så stor grad nådde frem til ”det magasinlesende publikum” ute i koiene.
Og tiden fra vanlig utgivelse til pocketutgivelse er i dag blitt kortere enn Grieg og hans samtidige noen gang drømte om.
Kilde: Fra Rudolf Muus til Morgan Kane, av Finn Arnesen.
Jeg skal komme tilbake til denne utgivelsen (og serien) senere, men først er det morsomt å ta en titt på hvilke tanker bransjen gjorde seg rundt denne meget spesielle utgivelsen, som ble distribuert til dagligvarebutikker Norge rundt.
Den 8. september 1949 intervjuet Dagbladet Gyldendal-kjempen Harald Grieg, og det er i etterpåklokskapens ånd underholdende lesing:
Den lille boka midlet til å nå den store litteraturen
Sier direktør Harald Grieg
Bladkompaniet begynner med ”Fangen på Zenda”
Bladkompaniet sender i dag uten en liten prøve ”Fangen på Zenda” i det hendige lille formatet som vi kjenner fra de populære engelske og amerikanske seriene som går som et skred over det engelsklesende publikum her i landet.
For en tid siden ble det fastslått at boksalget på bygdene ikke gikk så godt, men kanskje de høye prisene har skremt, kanskje nettopp disse små lommeutgavene til noen kroner vil gå like lett som magasinene som har nådd slike kjempeopplag.
- Som forlegger ser jeg på ingen måte med noe fiendtlig øye på de populære lommeutgavene av god litteratur, sier direktør Harald Grieg, Forleggerforeningens formann.
- Jeg har sett Bladkompaniets utgave av ”Fangen på Zenda”, en bok vi jo alle leste i vår ungdom. Men når jeg skal uttale meg i det hele tatt om dette spørsmålet vil jeg presisere, at jeg ser på disse billige bøker som et middel til å finne frem til b o k a, til den store litteraturen. De billige bøkene vil med sitt hendige format nå fram til det magasinlesende publikum, som ofte synes en bok med vanlig godt utstyr er for fin til å legge på bordet i koia eller hytta for å nytes sammen med kaffekoppen.
- De er altså ikke redd for den lille boka som en ødelegger av hele bokmarkedet, rent økonomisk sett?
- Nei, på ingen måte. Jeg har ellers i lengre tid syslet med tanken på slike bøker. Jeg tror bare ikke at opplagene vil bli så store at de spiller noen rolle sånn.
- Kan det tenkes at en suksess på julemarkedet kommer ut som billigbok året etter?
- Nei, det er de bøkene som har stått prøven, om vi kan si det slik, som kan bli sendt ut. Jeg tenker på ”Den siste viking” f.eks.
Sitat slutt.
”Fangen på Zenda” ble en stor suksess, og Griegs tanker om at pocketbokopplagene ville bli lave, ble motbevist fra første stund. Nettopp fordi pocketbøkene i så stor grad nådde frem til ”det magasinlesende publikum” ute i koiene.
Og tiden fra vanlig utgivelse til pocketutgivelse er i dag blitt kortere enn Grieg og hans samtidige noen gang drømte om.
Kilde: Fra Rudolf Muus til Morgan Kane, av Finn Arnesen.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar