På bildet: Johnny Weissmuller og Maureen O'Sullivan. 
Denne boken handler om det 6 år gamle vidunderbarnet Ender. Jorden er to ganger blitt angrepet av utenomjordiske skapninger, og man har bare så vidt klart å slå angrepene tilbake.
Hva betyr det egentlig at Nils-Reinhardt Christensen oversatte Stompa "fritt etter Anthony Buckeridge's Jennings"? Hvem er den virkelige pappa'n til Stein-Oscar Magel Paus Andersen?McCloud ble laget både som 90 og 120 minutters TV-filmer. En bestandel av programposten NBCs Mystery Movie, som også inkluderte Columbo. Denne episoden hadde nakenmodellen-som-ble-countrysangerinne Barbi Benton som gjestestjerne. Jeg kan ennå huske hvor betatt jeg ble. Sesong 1 og 2 er ute på DVD her. (Dessverre ikke med Barbi Benton-episoden, den kom senere...)
Eller som dette eksemplet handler om: Hardy-guttene.
De første bøkene om Hardy-guttene ble utgitt i USA i 1927. Det er oversatte og bearbeidede versjoner av disse vi etter hvert fikk lese her i Norge.
Men den kanskje aller mest fascinerende Hardy-varianten er de såkalte Hardy Boys Casefiles. Dette er nemlig hardkokt Hardy, noe helt annet enn det vi nordmann fikk servert i de klassiske bøkene!
Det aller første som skjer i denne serien er at Joes kjæreste blir drept av terrorister. (Blåst i fillebiter, illustrasjonen på coveret.) Dette er startskuddet for at brødrene går langt røffere til verks enn før. De tar i bruk våpen - noe som aldri skjedde tidligere - de etterforsker mord og spionasje og terrorisme, de banner (!) og de er seriøst interessert i damer.
Nå som kjæresten hans er ute av veien, blir Joe faktisk litt av en kvinnebedårer. (En sjalu og smått uspiselig én.)
Det kom over 120 av disse hardkokte Hardy-bøkene, så man kan trygt si at de slo an. De første ble utgitt i 1987. Bøkene ble markedsført som "life-or-death action", og det levde de stort sett opp til.
En annen Hardy-serie ble utgitt samtidig med hardkokt-bøkene, den såkalte "digest-serien". Der levde Joes kjæreste og alt var normalt, i en pen og pyntelig Hardy-verden...
Og slik vil det nok fortsette i mange tiår ennå. Så lenge det er penger å tjene på Frank og Joe, vil stadig nye generasjoner lesere bli introdusert for sin skreddersydde og moteriktige versjon av brødrene.
Bekymringsverdig? Nei, tvert i mot. Det er når forlaget slutter å melke markedet det er grunn til å bekymre seg. Fordi det betyr at de gir opp gutte-leserne, at de mener det er umulig å tjene penger på kombinasjonen gutter og bøker.
Og det vil være en tragedie.
Intervjuet fant jeg på bloggen til forfatter Ed Gorman - http://newimprovedgorman.blogspot.com/ - og han igjen hadde funnet det på en australiensk side. Intervjuet er med thrillerforfatter Jack Higgins, som blant annet forteller om hvordan han møtte MacLean.
"There are writers I've read, at a literary level, who write different kinds of books than me. I suppose that when I was trying to hone my skills, I very much admired Graham Greene. I admired classic writers, like F. Scott Fitzgerald. I was never a Hemingway fan.
But, in terms of thriller writers I always admired Alistair Maclean at his best - HMS Ulysses, The Guns of Navarone, Where Eagles Dare. Years later when his health wasn't good, a few of the novels became shorter and thinner, but that was because at that stage he found it more convenient to write them as film scripts.
He was very good to me because once I was coming out of the Collins offices and my name was shouted; I turned around and it was Maclean, and he'd been in the building and he'd asked the receptionist who I was. So he came out and called to me and insisted that we had a drink, and we sat in the pub.
He simply said, "I've read your book and you've really got big potential. I think you're going to make it in a big way". Then we had a general chat about life and publishing, where he made a few points that I'll always remember: that he'd given up reading reviews, that people will put you down because you're not writing a Booker Prize book, you're writing a thriller.
And he said, "after all I have an MA in English Literature from Glasgow University." So he said, "I'm hardly a fool." He said to me, "What about you?" "Well yes, in fact, I'm a Senior Lecturer at a university." I saw him again quite a long time later, and he liked The Eagle Has Landed so much he gave us a great puff, which stayed on the cover for years. Nice man. His work at his best was definitely an inspiration."
Som sagt: Det er godt når helter oppfører seg som helter.
Helt til slutt vil jeg benytte anledningen til å anbefale Jack Higgins' nevnte The Eagle Has Landed. Fullt på høyde med MacLeans beste.
Stephen King skriver først det som må kunne kalles et intuitivt førsteutkast til romanen - han lar det "bare" flomme ned på papiret / skjermen - og tar seg så god tid med andreutkastet: skriver om og kutter mye og forandrer hele handlingsstrukturer, om nødvendig.
